Jeg er sikker på at du fra tid til annen, eller ganske ofte, har kjent på nerver i forbindelse med konkurranse eller andre «opptredener». Det er ikke så uvanlig men allikevel så slitsomt, unødvendig og frustrerende. Du blir jo dratt helt ut av fokus.
Du vet jo at du kan så mye bedre enn det her, som for eksempel på trening, når alt er trygt og ingen ser på. Så hvorfor kommer disse uhåndterlige konkurransenervene? Du har ikke bruk for dem, de tilfører deg ikke noe positivt og aller helst ville du bli kvitt dem.
Jeg hører folk si at litt nervøs må man være, ellers går det dårlig. Det er ikke disse nervene jeg snakker om, jeg snakker om de som ødelegger og demotiverer.
Slike uttalelser kommer fra godt erfarne idrettsutøvere med lang fartstid og års erfaring i å håndtere nerver.
Mange av dem som er i toppen benytter seg ofte av en coach som en del av sitt team, nettopp fordi de vil håndtere og kontrollere den indre tilstanden sin, slik at den er optimal når det gjelder. Hodet må være på plass hvis kroppen skal yte og prestere slik at man får uttelling for alle treningstimene og ressursene som er lagt ned i forkant.
Så hva er det som egentlig skjer?
Vi har noen veldig gamle overlevelsesinstinkter som hjalp oss den gang vi var byttedyr, noe vi ikke er i dag. Men disse gamle ur instinktene er fremdeles i hjernen vår. Disse utløses av noe vi tror er fare og for mange kan det å vise seg frem på en konkurransebane forbindes med fare. Man blottlegger seg og i utgangspunktet er vi et byttedyr både for dommere, de som ser på, de som sitter på sidelinjen og dømmer (ofte veldig kritisk), foreldre, trenere, eier av hest og flere. Vi er jo ikke byttedyr, men mange kan føle det sånn og det gamle ur instinktet trigger reaksjonsmønstrene fight, flight eller freeze.
Fight; er den som sloss og kjemper for mye. Når du da sitter på en hest og skal være sensitiv og tilstede i din kommunikasjon, vil du mislykkes. Fordi, når du vil for mye blir du ikke særlig sensitiv og du går glipp av kommunikasjonen med hesten.
Flight; er den som rømmer ut i sin egen boble og blir litt satt ut. Du opplever at du svever utenfor hesten og egentlig har du mest lyst til å være et helt annet sted. Du kan oppleve å bli svimmel, kvalm og helt uten kroppskontakt og hukommelse. Du puster overfladisk og er veldig stresset.
Hesten merker selvsagt at rytteren ikke er tilstede og resultatet blir deretter. Gamle og erfarne hester med god selvtillit mestrer selvsagt dette bedre enn uerfarne hester som trenger støtte fra rytteren.
Freeze; er deg som fryser til og blir helt slapp. Du lar deg bare frakte rundt på banen og rir bare ett og annet steg. Du vet jo hvordan reaksjonen til en hest som fryser til når den blir redd er, den står stille og gjør ingen ting. Akkurat sånn er det for deg også hvis du er av typen freeze. Du blir passiv og glemmer å ri.
Du kan reagere med en eller flere tilstander
Vi kan overstyre disse reaksjonsmønstrene gjennom bevisst å etablere nye reaksjonsmønstre. Hjernen er plastisk og automatiserte mønstre kan endres ved å «avinstallere» det som ikke virker og vi «installere» nye og riktige reaksjonsmønstre.
Fordi, jo mer du trener på et reaksjonsmønster, jo dypere fester det seg og tilslutt blir det et automatisert reaksjonsmønster. Det vil si at du reagerer slik uten at du tenker over det. Akkurat som du ikke tenker over at du går med mindre du skal endre ganglag.
Så det er håp og valget er ditt.
Ett enkelt tips for å endre mønster er å stille deg selv spørsmålet:
Hvilken tilstand vil jeg ha på stevner?
Hvilken tilstand vil jeg ha ….? Her kan du putte inn det du ønsker.
Vil du lære mer så følg med på Ryttercoachen sin FB side der det i løpet av august vil lanseres et gratis kurs innen håndtering av konkurranse nerver og litt annet «snacks»….for du kan lære deg å ri helt uten nerver!
Stay tuned J
Lenke til gratiskurset:https://grynergaard.simplero.com/page/94238
